Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Ball-ti-mora`s oselia eller Ossi som vi kaller henne til daglig er den første hunden som jeg og Ronny har hatt sammen.
Ossi ble født 4 august 2002.
Vi bestemte oss fort at vi skulle kjøpe oss hund når vi flyttet sammen og kjøpte oss hus.
Rasen vi ble enige om var Leonberger og etter en telefon samtale meg Frida, bestemte vi oss for å kjøpe en tispe av dem.
Ronny fikk sitt først møte med Leonberger den dagen vi skulle komme og se på valpene til Frida og Vidar, jeg hadde sett dem noen ganger før men kunne ikke huske at hannen var så mye finere enn tispene.
Da vi kom til kennelen kom Zarewitsch av eirabelstone først og hilste på oss, det var en staselig kar.
Den var så flott at vi angret på at vi hadde bestilt tispe, men det hadde vi no gjort, det var jo egentlig bra siden vi ikke hadde erfaring med rasen.
Frida hjalp oss og bestemme hvem vi burde velge siden vi ville ha utstillingshund, og ossi ble da vår.
Vi ble jo veldig fornøyd med valget og gledet oss veldig til vi skulle få henne med hjem.
Den dagen Ossi skulle hentes hjem hadde vi en lang prat med oppdretter, hun skjønte vi var veldig fasinert av hannhunden i rasen og sa vi kunne jo kjøpe en hanne om litt og vist begge ble bra kunne vi ha ett valpekull.
Ronny fikk sagt at det hadde jo vært noe, så da ble jeg helt i hundre. fikk helt dilla kan man trygt si og følte at dette kom til å gå min vei.Hadde jo lenge drømt om å ha to hunder igjen og valper er jo ikke å forakte.
Vi var jo alle kjempe glade for å få Ossi, hun var jo så snill og god, men drømmen om en hanne var jo hos oss alle så vi viste hun ikke ville bli noe enebarn samme hvor fin hun var.
Ossi på fjellet ca 9 mnd gammel.
sjekk den pelsen a, her var hun fin bare så synd så masse pels har hun aldri fått siden.
27 september 2002.
Ossi har endelig blitt stor nok og har kommet hjem til oss.
Hun var snill på tur hjem og ser ut til å like å kjøre bil.
Deilig med hund i huset igjen.
Her ser du mitt første møte med Ossi, hun er ennå liten og vi kan ikke få henne med hjem men det var stor stas å få treffe henne.
Nå har jeg blitt 4 mnd og er på min første utstilling!
12 januar 2003.
Flott som jeg er blitt ble jeg BIR i vinstrahallen, kanskje ikke min største bragd siden det var bare meg, men dommeren sa masse fint om meg og sa jeg var veldig lovende.
Siden jeg har vokst så fort hadde jeg en god del voksesmerter så jeg haltet litt i ringen gikk jeg ingen plassering i gruppen.
Men mitt første møte med utstillings ringen var bare positivt og jeg liker det godt.
Nå står jeg utenfor huset mitt og som dere kan se er jeg kongen på haugen.
Det er stor plass her og jeg har masse å boltre meg på men kan jo til tider være litt kjedelig å bare være meg.
Ønsker meg en kamerat.
Håper det er sant det matmor sier at det skal komme en til snart, en staselig kar sier hun.......
17 mai 2003.
Cecilie og Ossi er klare for feiring nede i Biri, de er nok like spente begge to og Cecilie gleder seg veldig til å vise frem Ossi til venner og kjente.
Hun har skrevet fortelling på skolen nå og den handler selvfølgelig om vår kjære Ossi.
Nå er vi på Hafjell Toppen.
Min venninne Nina hadde funnet dette perfekte sted å gå tur i, så sammen reiste vi opp dit for å lufte hundene.
Nina har en puddel "nadja" og en bichone frise "chari" og de to lekte svært godt sammen med ossi.
Cecilie var også med og vi hadde en deilig forsommer dag oppe på fjellet.
Nå er vi på stor samling, leonberger treffet i Vikebukt 6 juli 2003, vi har reist sammen med oppdretter og flere andre kjente og hadde en helt super helg.
Ossi hadde mistet hele pelsen sin og skaden ble ikke bedre siden hun måtte bades før avreise.
Vi hadde vært ute å feiret siste arbeidsdag før ferien sammen med kolegaer og siden Mannen i huset hadde fått seg litt øl måtte jo han ett nødvendig erend i busken før vi gikk inn om natta. Jeg slapp Ossi ut så hun også fikk luftet seg og glad som hun var løp hun rett til Ronny. Reaksjonen ikke helt på topp og hunden litt treg den også ble det Ossi som ble våt og ikke busken.
Så slik gikk det til at hun måtte bades og dermed falt hele pelsen, men vi dro.
Det var sosial samlig på kvelden med grilling og masse skøy og historien om Ossi ble jo ett artig innslag.
Tross lite pels fikk ossi
1jk, 1jkk, hp, 5vk og ck.
Ossi og Meg
Her har Mona og to av hennes hunder kommet og besøkt oss.
Ossi har det helt topp og jeg tror hun kommer til å like seg så godt når hun får selskap i huset av den nye valpen vi skal kjøpe.
Hun er i allefall kjempe snill og grei her sammen med valpen lukas.
OSSI
Shingalana
lukas
Jeg måtte jo innvitere Mona og hundene hennes til fjelltur en dag, så vi møttes med alle hundene hennes "4stk"
og reiste til hafjell toppen vi også en høstdag i 2003.
Det var kjempekoselig alle vi møtte på turen stoppet opp og beudret følget vårt, samtlige ble veldig fasinert over hvor store og snille hundene er.
Været var på topp og vi koste oss både to og firbente.
MEG
ISA
LUKAS
THANEE
OSSI
SHINGALANA
4 desember 2003.
Vår nye leonberger valp Charro har kommet hjem til oss.
Er han ikke skjønn?
Ossi er i allefall veldig stolt, hun har tatt charro til seg som sin egen valp og han har på en måte fått en ny mor.
De koser seg sammen hele tiden og det er helt topp med to hunder.
Charro er en kjempe rolig og snill valp snilleste jeg har hatt til nå.
Vinter mot vår i 2004.
Her er Ronny ute på trimtur sammen med hundene, det er deilig med snø for disse leonbergerne de trives godt ute.
Og det å gå på tur er jo helt topp.
Kaskje ikke fult så topp synes Ossi når Ronny viser kreftene sine og letter henne til værs men slik kan det gå.
vinterferie 2004 på hafjell toppen.
Stedet som er like fint sommer som vinter.
Her er vi på ski tur. ossi har jo deltatt på det ved flere annledninger men for Charro er dette hans først tur.
Cecilie hadde skolefri så hun tok med en venninne og vi dro til fjels.
Hadde så fin tur hundene gikk fint i sporet og vi koset oss med niste og varm kakao.
Hundene spiste tilogmed appelsin.
SOMMER 2004.
Ossi og Charro henger sammen som erteris, de er sammen dag og natt.
De elsker å løpe ute i hagen , der løper de om kapp og leker sisten ser det ut som.Men de er også førnøyde om de må i hundebingen vist vi skal bort.
De har jo en ganske stor binge samt at de kan gå inn i garasjen og legge seg der om uværet skulle komme eller om solen er for sterk.
Der inne er det ett isolert rom med vindu og bygd opp en platting så hundene kan komme litt opp fra gulvet når de vil legge seg.
Oktober 2004 .
Nå har matmor og matfar fått en baby, Robin en søt liten krabat som jeg fikk lov å passe litt på.
Jeg følte han var mest min så jeg lot Charro få være litt i bakgrunn, mer en slik mor ting å ta seg av barna.....
Vi er også ute på rusletur i Lillehammer det var gøy, bestemor ser ut som det er helt hærlig.
Nå har Charro vokst meg over hodet, det er bare å innse at slaget er tapt.
Men for all del det er jeg som er sjefen. tro ikke annet.
Det har kommet en trist beskjed til oss,
ossi ble røntget den 24 mars 2004 og det ble slått fast at hun har sterk grad hd med forkalkninger og aa.
Det var helt forferdelig å få en slik beskjed men vi ville beholde henne og skal sørge for at det livet hun har skal bli så bra som mulig, uten att hunden skal lide unødig.
4 juni 2006
Vi er på leonberger treffet på Morokulien.
Ossi ble ikke stilt siden hun har hd men hun fikk lov til å bli med og vi leide en stor hytte og hadde en flott helg.
Som dere ser så har ossi mistet all pels igjen og ser ikke helt topp ut men hun liker seg ute blandt folk.
HØST 2006 .Nå er det skikkelig dametur ute på besøk, jeg, cecilie og ossi har reist til Nina for å hilse på hennes ny hund micro.Vi har jo også akkurat fått ett nytt familiemedlem Remi Aleksander så vi trengte en liten luftetur.
Cecilie hadde en liten oppstilling for oss og ossi var veldig til å sammarbeide.
Micro syns ossi var helt bedårende og ville helst krype inn i henne.Ossi på sin side var nok ikke fult så begeistret.
Januar 2007.
Det har kommet enda ett nytt familie medlem. En tibbetansk spaniel tispe Karita.
Ossi ligger på gulvet og tar seg av karita,karita på sin side savner mor si og ønsker at Ossi skal ta over den rollen.
Men ossi er ikke lengre den hun var, hun syns nok det er bra med at hun var mor til charro så hun er til tider litt sur.
Ossi begynner å plages med kroppen sin og vil gjerne være mest mulig i ro og ha fred.
Men til tider er hun også veldig glad i det lille nurket!
Her ser det ut som hunder og baby sover og kosere seg masse sammen.
Ett av di siste bildene som er tatt av ossi.
Her ligger hun ute i hagen og nyter solen, hun er lite aktiv og den 4 juni 2007 tok jeg henne med til dyrlegen.
Det ble ingen lykkelig utgang på det møtet, dyrlegen mente det var best for hunden att den fikk slippe.
Ossi nærmet seg raskt 5 år, manglet bare to mnd.
Hun ble aldri med ut igjen fra veterinær kontoret denne dagen, jeg valgte å å følge hans råd.
Ossi var en kjempe fin hund vår aller første leonberger og vil aldri glemmes.
